Invitasjon
Program
Påmeldte
NTNUs realfagpris
Program


Skriv ut denne siden


0507Mandag 7. maiTittel / beskrivelse-
Kl. 09:00Registrering og kaffe
Vrimlearealet i Akrinn
Kl. 09:30Åpning
Auditorium A001

Kl. 09:45Realfag på hvem sine premisser?
Auditorium A001
Det er og har vært mye fokus i skolen på realfag og kjønn. Tradisjonelt er det jentenes stilling og valg som har vært problematisert, og det har vært mye innsats på temaet "Jenter og realfag". Oppfatningen har vært at i realfagene dominerer guttene og at jentene trenger ekstra incentiver.
Men nå ser man etterhvert tydelig både i klasserom og på statistikken at det i stor grad er guttene som sliter. Jentene topper karakterstatistikken, mens guttene troner øverst på drop-out-lista. Betyr dette at vi bør gi guttene større oppmerksomhet og i økende grad legge til rette for dem?

Camilla Trud Nereid
Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Trondheim kommune
Kl. 10:45NTNUs Realfagpris 2018
Auditorium A001

Kl. 11:00Pause
Kaffe- og transportpause


Kl. 11:15Parallelle sesjoner
A1: Om fagfornyelsen i naturfag
Vi står nå midt oppi et omfattende arbeid med å fornye fagene i skolen. Det har vært nedsatt grupper som har utarbeidet forslag til kjerneelementer i alle gjennomgående fag i norsk skole. Hva er status per i dag og hvordan blir veien videre?
Hva har målet for kjerneelementgruppa vært, og hvilke avveininger og valg har man gjort?
Hvordan ser egentlig kjerneelementene ut i naturfag og hvilke kompetansemål kan vi forvente oss?

Det vil bli god anledning for tilhørerne å kommentere eller stille spørsmål.


Per-Odd Eggen
Førsteamanuensis ved Skolelaboratoriet, NTNU
B1: Om fagfornyelsen i matematikk
Vi står nå midt oppi et omfattende arbeid med å fornye fagene i skolen. Det har vært nedsatt grupper som har utarbeidet forslag til kjerneelementer i alle gjennomgående fag i norsk skole. Hva er status per i dag og hvordan blir veien videre?
Hva har målet for kjerneelementgruppa vært, og hvilke avveininger og valg har man gjort?
Hvordan ser egentlig kjerneelementene ut i matematikk og hvilke kompetansemål kan vi forvente oss?

Det vil bli god anledning for tilhørerne å kommentere eller stille spørsmål.


Knut Mørken
Professor i matematikk, UiO
Kl. 12:00Lunsj


Kl. 13:00Parallelle sesjoner
A2: Lek med elektrisitet!
Målgruppe: Naturfaglærere på småtrinnet
Bli med på en lekende innføring i elektrisitetens hemmeligheter tilpasset barn fra 5-års alderen. Hør Bojana og Anne Beates erfaringer innen formidling av grunnleggende teknologiske prinsipp til barn, og kom med dine innspill for videre utvikling.

Maksimalt antall deltakere: 20.

Bojana Gajic
Førsteamanuensis, Institutt for elektroniske systemer NTNU
Anne Beate Reinertsen
Professor ved Dronning Mauds Minne
B2: Problemløsing for de minste barna i skolen
Målgruppe: Matematikklærere i småskolen
I denne parallellsesjonen presenteres noen situasjoner som kan stimulere problemløsing, noen problemløsingsstrategier og spørsmål og kommentarer som kan støtte barns utholdenhet med problemløsing. Sesjonen passer for lærere på 1. og 2. trinn. Det blir mulighet for utprøving, diskusjon og spørsmål.


Camilla N. Justnes
Universitetslektor ved Matematikksenteret, NTNU
C2: Prosjekt arkitekt
Målgruppe: Matematikklærere på mellomtrinnet
I denne parallellsesjonen skal vi arbeide praktisk, med bygging av husmodeller og resonnere og utforske størrelsen på husene. Vi skal undersøke areal, overflate og volum i arbeid med tredimensjonale figurer, samt diskutere mulig læringsutbytte av en slik type aktivitet. Arbeidet tar utgangspunkt i Catherine Fosnots "The architects Project".


Ingunn Valbekmo
Universitetslektor ved Matematikksenteret, NTNU og Nord Universitet
D2: Påstandsoppgaver - Utforskende oppgaver i naturfag med bruk av matematikk
Målgruppe: Matematikk- og naturfaglærere på ungdomstrinn og vg1

Jeg har hørt at dersom vi pakker inn Eiffeltårnet i en pappeske så vil
lufta i pappeska veie like mye som selve tårnet - Kan det være riktig?


Til daglig overøses vi av påstander. Det er derfor viktigere enn noen gang å være i stand til å vurdere påstander av ulike slag. En del av disse kan «etterprøves» dersom vi innhenter nødvendige fakta, velger forutsetninger og gjør noen enkle overslagsberegninger.
I denne parallellsesjonen vil det bli lagt et didaktisk grunnlag for bruk av slike påstander i skjæringspunktet mellom naturfag og matematikk. Det vil også bli anledning til å prøve ut noen eksempler på påstandsoppgaver.

Maks antall deltagere: 18
Det er en fordel om deltakerne har med egen PC.


Nils Kristian Rossing
Dosent ved Skolelaboratoriet, NTNU
E2: Plastproblematikken - Marint søppel
Målgruppe: Naturfaglærere i ungdomsskolen og videregående skole
Målgruppe: Naturfaglærere på ungdoms- og videregående trinn

Skjærgården på Trøndelagskysten flommer over av søppel, og da spesielt plastsøppel.
- Hvorfor treffes øyrekka så hardt med søppel?
- Hvorfor er det et problem?
- Hva gjøres for å rydde opp?
- Hva gjør Mausund Feltstasjon?
- Hvordan involvere elever i denne problematikken?



Odd Arne Arnesen
Daglig leder ved Eider AS, Mausund Feltstasjon
Hilde Ervik
Universitetslektor, Skolelaboratoriet ved NTNU
F2: Er vi for "snille" med elevene våre?
Målgruppe: Lærere i matematikk programfag i vgs
Elever opplever overgangen fra matematikkelev i videregående skole til matematikkstudent ved universiteter og høgskoler som svært vanskelig. I denne parallellsesjonen problematiseres forskjeller i krav til forståelse, begrunnelser, bevis og symbolbruk mellom skolematematikken og universitetsmatematikken. Ingvill vil gi eksempler fra egen undervisning for å belyse hvordan lærere i videregående skole kan bli mer bevisst på å bruke symboler, kreve faglige begrunnelser framfor å godta prosedyrebegrunnelser, samt gi elevene utfordringer og erfaringer med å lese og skrive matematiske fagtekster.


Ingvill Merete Stedøy
Førsteamanuensis ved Matematikksenteret, NTNU
G2: Våryr? Om dyrenes mangfoldige sexliv
Målgruppe: Biologilærere i videregående skole

Hvorfor har vi kjønn? Hvordan har konkurransen om partnere gjennom evolusjonens lange løp formet kurtise- og konkurranseatferd, farger, ornamenter, sang og kroppsbygning hos hanner og hunner? Hvorfor er noen dyr monogame mens andre har mange partnere? Hvorfor er noen dyr "utro", og hvor vanlig er det? Kan dyr være homoseksuelle? Dette og mye annet blir tatt opp i foredraget, som gir en lett tilgjengelig innføring i sentrale temaer i seksuell seleksjon, krydret med rariteter fra dyrenes mangfoldige sex- og samliv.


Trond Amundsen
Professor ved institutt for biologi, NTNU
H2: Kontekstbasert kjemiundervisning med sansene som måleinstrument
Målgruppe: Kjemilærere i videregående skole
Det er ikke alltid lett å koble kjemiundervisning til andre kontekster enn kjemifaget selv, i hvert fall hvis koblingen skal være virkelig troverdig. Finnes det situasjoner der kjemifaget kan gjøre en reell forskjell? Sesjonen er en blanding av foredrag, dialog og demonstrasjon der vi med mat/kjøkken som kontekst prøver ut og utfordrer noen forslag til slik kontekstualisering av temaer fra kjemifaget.


Erik Fooladi
Førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda
I2: Multimessenger Astronomy - Nye vinduer mot universet
Målgruppe: Fysikklærere i videregående skole
Deteksjonen av gravitasjonsbølgerer er det siste i rekken av gjennombrudd innen astrofysikken de siste tiårene, der Hubble-teleskopet var starten på en revolusjon. Presentasjonen tar for seg hvordan ulike detektorer verden rundt virket sammen i den siste store oppdagelsen fra LIGO (GE170817) og hvordan denne hendelsen påvirker vår forståelse av universet.


Rolf Jonas Persson
Førsteamanuensis ved Skolelaboratoriet ved NTNU
J2: Solar geoengineering: kun en fiks idé eller Parisavtalens Plan C?
Målgruppe: Geofag- og naturfaglærere
Klimaavtalen inngått i Paris setter som mål å begrense den globale oppvarmingen til 2°C - og strebe etter 1.5°C. Så flott! Men: hvordan skal vi få til dette? Hvilke midler bør være tillatt i klimakampen? Det er en del som er uklart i kjølvannet av bragden som var Parisavtalen. Vil alternative virkemidler, som solar geoengineering, kunne spille en rolle? Her presenteres metoder som går ut på å avkjøle klimaet ved økt refleksjon av sollys, som f.eks. ved å slippe ut reflekterende partikler i luften. En framtidens redskap i klimakampen- eller kun en fiks idé?


Helene Muri
Forsker, Program for Industriell Økologi ved NTNU
Kl. 14:00Pause
Kaffe- og transportpause


Kl. 14:30Parallelle sesjoner
A3: Programmering i matematikk
Målgruppe: Matematikklærere
Vi ser flere tegn på at programmering er på vei inn i skolen - både som nytt valgfag på ungdomstrinnet, men også i forbindelse med utvikling av ny læreplan, hvor det diskuteres om programmering skal inkluderes i matematikkfaget.

Gjennom universitetsskoleprosjektet har Joakim startet et utviklingsprosjekt der han ser på hvordan man kan bruke programmering for å la elevene utforske matematikk. Det er mange sammenhenger og likhetstrekk mellom programmering og matematikk som vi kan, og bør, utnytte.

I sesjonen skal vi se på hvordan man kan bruke programmering i matematikkfaget, og vise konkrete eksempler man kan bruke i klasserommet. Det blir også en introduksjon av programmeringsverktøyet Scratch. Det er viktig at alle har med datamaskin og har laget seg en konto på https://scratch.mit.edu/.



Joakim Høyland
Lærerspesialist i matematikk, Charlottenlund ungdomsskole
B3: Autentiske prosjekter som læringsform
Målgruppe: Alle
På NTNU finnes det flere studentgrupper som jobber med konkrete prosjekter der de utnytter og utvikler egen faglig kunnskap. Den mest kjente av disse gruppene er Revolve NTNU som utvikler og designer sin egen racerbil. Arbeidet studentene utfører krever høy faglig kompetanse, og mye av den blir utviklet mens de arbeider med konkrete problemstillinger i prosjektet.

Er dette en læringsform som vi i større grad kunne utnyttet i skolen? Er det ønskelig og mulig og heller tenke læring "just in time" i stedet for "just in case"? Vi tar diskusjonen!


Mathias Backsæther
Student ved NTNU og teknisk leder Driverless hos Revolve NTNU
C3: Kan vi kaste ut karakterene?
Målgruppe:Alle
Hvordan elevene vurderes har stor betydning for både hvordan undervisningen skjer og hva som prioriteres hos elever og lærere. Denne sesjonen tar opp hvordan karakterer og andre typer vurderinger brukes i undervisningen. Hvilken rolle har karakterene i underveis- og sluttvurderingen? Og hvordan kan vi gi elevene best mulig vurdering og tilbakemelding, slik at de lærer mer?


Kjell Evensen
Lærer ved Øyer ungdomsskole
D3: Naturfag og tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling
Målgruppe: Naturfaglærere
Naturfag i skolen har lange tradisjoner for å jobbe med bærekraftig utvikling. Selv om vi har lange tradisjoner for å jobbe med bærekraftig utvikling i naturfaget viser flere studier at vi har en tendens til å jobbe mest med miljøaspektet i naturfag. Andre studier viser også at vi jobber mest med kunnskaper innenfor miljøaspektet. Dette er jo ikke så rart siden kompetansemålene, lærebøkene og våre tradisjoner støtter opp om dette. Bærekraftig utvikling er beskrevet i ny Overordnet del, og kommer inn i nye læreplaner som et tverrfaglig tema. Ved å få inn bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema kan vi nå forberede naturfaget på hvordan vi kan legge vekt på naturfaget i dette arbeidet, men også forstå hvordan vi kan ta faget med inn i tverrfaglig undervisning og samarbeid. I forbindelse med undervisning for bærekraftig utvikling er det også naturlig å knytte undervisningen til et av de andre tverrfaglige temaene "Demokrati og medborgerskap". I sesjonen vil det bli diskutert og reflektert rundt denne type undervisning, samt presentert ulike måter andre skoler har løst tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling.


Eldri Scheie
Førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, UiO
E3: De nasjonale Realfagløypene
Målgruppe: Lærere i grunnskolen
Utdanningsdirektoratet har satt i gang arbeid med å utvikle såkalte "Realfagløyper". Dette er kompetanseutviklingspakker som skal gi støtte til barnehage- og skoleledere i å drive lokalt utviklingsarbeid og vil også bidra til å styrke ansatte i barnehage og læreres kollektive kompetanse. I april 2018 lanseres de første kompetanseutviklingspakkene på nettstedet Realfagsløyper.no, og flere pakker kommer etter hvert.

I denne økta får deltakerne prøve ut deler av pakken "Relevans" som handler om å relatere realfagsundervisningen til verden utenfor klasserommet, og til elevenes hverdag. Modulen som demonstreres og prøves ut har tittelen "Ta utgangspunkt i elevenes interesser og erfaringer."



Berit Reitan
Prosjektleder, Naturfagsenteret
Kl. 15:30Slutt